Genetikken bak pelslengde hos Maine Coon



Unge frøken Alterskjaer Chloe har ikke bare vakker pels - hun har også en lang vakker hale! Pelslengden og pelskvaliteten varierer fra individ til individ innenfor rasen Maine Coon. De har typisk lang pels på buken, på bakbeina og på halen, mens pelsen er korter på skuldrene, i nakken og på hodet. Når kattene blir eldre får de lang pels foran på halsen (krage). 

Nå er resultatene fra MyCatDNA klar for både Chloe, Brutus og Lucifer. Her kan dere lese om mutasjonene som gir langt hår hos katter. Det er så langt beskrevet to mutasjoner som gir langt hår hos Maine Coon (M3 og M4). I tillegg må det finnes minst ytterligere en ukjent mutasjon for lang pels hos rasen.
Jeg gjør MyCatDNA testing av våre katter. Denne DNA screening omfatter en rekke sykdomsgener, men også gener som styrer morfologi. Blant annet så testes det for mutasjoner som regulerer pelslengde. Arvelig variasjon i hårlengde hos katter skyldes en mutasjoner i et gen som heter fibroblastvekstfaktor 5 (FGF5) i kattens B1 kromosom (Kehler et al 2007). Det er så langt påvist 4 ulike mutasjoner for langt hår hos katter (Drogemuller et al 2007; Kehler et al 2007), to av disse hos Maine Coon:
  • Mutasjon 1 (M1) er kun funnet hos Ragdoll
  • Mutasjon 2 (M2) er kun funnet hos norsk skogkatt
  • Mutasjon 3 (M3) er kun funnet hos Maine Coon og Ragdoll (Ragdoll har trolig fått dette allelet fra Maine Coon)
  • Mutasjon 4 (M4) er trolig den eldste av langhårsmutasjonene, finnes hos langhårede og semi-langhårde katteraser, inkludert Maine Coon (USA) og Turkish Angora som har dokumentert historie > 400 år ()
Langt hår arves recessivt, mens kort hår er et dominant arveanlegg. Forskerne mener at langhårsmutasjonene hos katter kan ha oppstått uavhengig av hverandre i geografisk isolerte populasjoner av tamkatter, og at disse mutasjonene kan ha økt i frekvens gjennom naturlig seleksjon i kalde klimasoner der lang pels er en fordel (Kehler et al 2007). Videre kan det ha skjedd en kunstig seleksjon av denne recessive fenotypen gjennom avl i de langhårede og semi-langhårede katterasene.

Ukjent langhårsmutasjon

Våre katter er følgende genotyper for hårlengde (link til resultater i MyCatDNA):

Nordic Lynx Crazy Kiss MCO ns 09 (Puma): N/M4
Taschanas Goodess Bellona PP MCO e 22: M4/M4 
Alterskjaer Brutus PP MCO e 22: M4/M4 (Bellona x Inferno)
Alterskjaer Lucifer PP MCO a 09 22N/M4 (Puma x Inferno)
Alterskjaer Chloe MCO as 09 22N/M3 (Puma x Inferno)

Pappan til Brutus, Lucifer og Chloe er Lynx Luna Inferno PP of Taschanas MCO a 22. Han er genotype M3/M4.

To av kattene våre, Bellona og sønnen Brutus, er homozygot for langhårsmutasjonen M4. Men resultatene fra MyCatDNA viser at tre av våre Maine Coon katter er heterozygot for langhårsmutasjonene til Main Coon (N/M3, N/M4). I og med at langt hår arves recessivt, så tyder dette på at det må finnes minst en til langhårsmutasjon (i tillegg til M3 og M4) hos rasen som så langt ikke er identifisert / beskrevet.

Chloe og mamman Puma

Bellona

Referanser
Drogemuller C et al (2007) Mutations within the FGF5 gene are associated with hair length in cats. Anim Genet. 38:218–221. Google Scholar
Fogle B (2001) The new encyclopedia of cats. New York: DK Publishing Inc. Google Scholar
Kehler JS et al (2007) Four independent mutations in the feline fibroblast growth factor 5 gene determine the long-haired phenotype in domestic cats. J Hered. 98:555–566. PMC free article

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

The genetics of polydactyly in Maine coon cats

Alle kattungene i C-kullet er nå lovet bort

Polydaktyli hos Maine Coon katter