Kattungen med ganespalte (0-11 uker)

I dette blogginnlegget deler jeg historien om Tommeliten - kattungen som har stjålet hjertet mitt - og hjertet til så mange - gjennom oppturer og nedturer de første 11 ukene av livet. Maine Coon kattungen Tommeliten (som jeg kaller for "Knerten" - og som på stamtavlen heter Alterskjaer Thomas) ble født med en liten spalte / åpning i det myke vevet bakerst i ganen mellom munn og nese. Slike ganespalter gjør det umulig å danne vakuum i munnen og han kunne derfor ikke suge melk fra moren. Kattunger med ganespalte har derfor dårlige odds når de kommer til verden.

Uke 0-4: Melkefôring døgnet rundt

Nyfødt Tommeliten - bare noen timer gammel

Fire dager gammel og en kløpper på å drikke melk fra sprøyte

Tommeliten var tilsynelatende helt perfekt da han ble født. Men jeg skjønte raskt at noe måtte være galt. Jeg kunne ikke se at han klarte å suge melk av mora. Han la seg til sammen med de andre - men pattet ikke. Og han falt raskt i vekt. Jeg hadde heldigvis alt av utstyr og melkepulver klart. Og satte i gang med fôring da jeg så at han ikke fikk i seg melk på egen hånd. Han ble en skikkelig kløpper til å drikke melk fra kanylen og hadde god matlyst! Kattunger med ganespalte kan ikke danne vakuum i munnen og får derfor ikke til å suge. Ganespalten gjorde også at melken kom inn i nesen når han drakk. 

Gutten med melkebartene (12 dager gammel)

På dag 12 veide Tommeliten magiske 173 gram. Vi var så glade for at han gikk opp i vekt. Han fikk Royal Canine sin «baby cat milk» fra sprøyte - mens resten av gjengen mesket seg med mammamelk og hadde passert 300 gram. Min datter, Ingrid-Helene, gjorde en fantastisk jobb med melkefôringa mens jeg var i på jobbreise før jul. Og farmor Bellona tok oppdraget med å vaske melkebarter.


Verdens vakreste lille plutt med midtskill og melkebarter (18 dager gammel)

Tommeliten ble veid flere ganger daglig og vi to satt i utallige timer og så hverandre dypt inn i øynene mens han slurpet i seg melk med stor appetitt. Han var den første jeg tenkte på når jeg våknet på morgenen - og den siste jeg tenkte på før jeg sovnet på kvelden. Sånn er det for såvidt enda! På dag 18 veide han 238 gram mens søstrene veide 400-430 gram.


Uke 4-7: Introduksjon av fast føde - lufteveisinfeksjon - mere melkefôring

Tommeliten og Grace (4.5 uker gamle)

Tommeliten som hadde drukket kattungemelk fra sprøyte siden fødselen av - både natt og dag - hadde til vår store glede endelig passert 400 gram. Hans tre storesøstre veide da 640-650 gram. Fra fire uker og oppover begynte jeg å introdusere kattungene for fast føde (Royal Canine kattunge mousse). Også Tommeliten - som slikket i seg maten fra en liten teskje - men som syntes det var ekkelt og svelge den "tykke" maten. Og fikk maten i nesen. 

Overgangen til fast føde ble en påkjenning for familiens hjerteknuser - som ikke hadde et like godt utviklet immunsystem som søstrene da han ikke hadde fått i seg en eneste dråpe råmelk / morsmelk. Ganespalten gjør at han ikke er så flink til og sortere melk / mat og derfor ofte får mat i luftveiene. Dette bidro til irritasjon i nesen og at han utviklet en kraftig luftveisinfeksjon da han var 4-5 uker gammel. Som igjen forplantet seg til øynene og gav øyekatarr. 

Knerten fikk smertestillende (metakam) og antibiotika øyedråper i tillegg til antibiotika tabletter som vi knuste og gav han i melken. Matlysten og formen var miserabel. Og det var bare så vidt vi fikk lurt i han litt melk. Vi trodde ikke han ville klare seg gjennom denne perioden - men antibiotikaen hadde god effekt og det var en helt urokkelig livskraft i den lille Knerten. Livet er så utrolig skjørt men så lenge han spiste så hadde vi et ørlite håp om at han skulle klare seg gjennom kneika. Jeg er veldig takknemlig for all støtte og hjelp i denne vanskelige perioden fra min kjære oppdrettervenninne Marita Sørensen / Taschanas Maine coon og vår veterinær Sarah Schott som hadde troen på at dette skulle gå bra. 

Syv uker gammel hadde den fine lille krigeren vår bikket 500 gram - mens søstrene Grace, Polyanna og Ada veide 985 - 1020 gram.

Uke 7-9: Dårlig vektutvikling

Hos veterinæren - fin hjertelyd

Den 24. januar var kattungene 8 uker gamle og vi var inne til kontroll, vaksinering og chipping hos veterinæren vår. Tommeliten hadde fin lyd på hjerte og lunger - og det var ingen tegn til defekter utenom ganespalten. Han var for liten til ID chipping og vaksine - så dette må vente til han blir større ved ca 12 uker. 

Etter veterinærbesøket ble Tommeliten igjen pjusk, tett i pusten, spiste dårlig og droppet i vekt.  Turen ut i bil hadde tatt på for den lille kroppen. Vi valgte å trø til med en ny behandling med metakam og antibiotika over noen dager - som også denne gang utrettet underverker. Jeg flyttet han samtidig inn i en egen liten kattegård på kjøkkenet - der han får fred og ro fra sine aktive søstre som leker og klatrer høyt og lavt. Og der han også får ha maten sin i fred. Han trives veldig godt på "hybel" sammen med oss to-fotingene på kjøkkenet. Og er inne på lekebesøk i perioder hos søstrene sine, mor, og bestemødrene hver dag - slik at han også får sosialisert seg godt sammen med resten av gjengen. 

Tabell 1. Vektutviklingen til de fire kattungene i Chloe og Mufasa sitt kull født 27.11.23. Tommeliten har nå god vektøkning etter en vanskelig start på livet.

Uke 9-11: Spiser godt og vokser i voldsomt tempo

Tommeliten (11 uker) sammen med søstrene Grace, Polyanna og Ada.

Nydelig familieportrett tatt av Katie Gyltnes / Vill Foto

Fra 10 uker og utover har Tommeliten endelig fått virkelig dreis på spisingen - og har hatt en veldig fin vektøkning. I dag er Knerten rundet 11 uker gammel - og veier utrolige 850 gram! 

Han elsker kveite, laks, råfor for kattunger fra Mush, pent oppskjært lammekjøtt og kattunge mousse fra Royal Canine. Og har alltid et rikt utvalg av favorittene i sin egen "Knerten Buffet"! Foreløpig spiser han ikke noe særlig med pellets. 

Han elsker å leke med de tre viltre søstrene sine. 

Han elsker og bli løftet opp. Og han maler de nydeligste kjærlighetserklæringer til oss to-fotingene i familien som han er så sterkt knyttet til. 

Det har vært mange oppturer og nedturer. Jeg har mange ganger tenkt - da vekta stod bom stille - og han ble syk og trengte antibiotika - at kanskje har han ikke livets rett. Men hver gang har han kjempet seg gjennom - og når jeg ser han nå - så tenker jeg at vist gjorde vi rett. 

Han får fortsatt mat opp i nesen og nyser på grunn av dette. Men virker ikke veldig plaget av nysingen. Han spiser godt og utvikler seg nå veldig fint. Kanskje vil han trenge operasjon etterhvert - men først må han få vokse seg stor og sterk. 

Det tok hele 8 uker før jeg fikk sett ganespalten i den pittelille munnen til Tommeliten. Jeg hadde sjekket flere ganger - men ikke fått sett langt nok bak i munnen - i fremre del av munnen så alt normalt ut. Det har ikke vært så enkelt å få tatt et ordentlig bilde av spalten  - men her var jeg så heldig å få et "blinkskudd" midt i en lang gjesp! Tommeliten er nesten 11 uker på dette bildet. Ganespalten sitter helt bakerst i ganetaket - i det myke vevet.